Visuell kompetanse

”Facebook- trøbbel for soldat” var tittelen på en nyhetssak på nrk.no 16. aug. Saken handlet om bilder som en kvinnelig israelsk soldat hadde lagt ut på Facebook, der hun poserte foran palestinske fanger med håndjern og bind for øynene. Saken skapte stor debatt i Israel og menneskerettighetsforkjempere reagerte skarp på denne saken. Det som imidlertid fikk meg til å reflektere spesielt over denne saken var soldatens reaksjon i et intervju. Hun skjønner ikke hva hun har gjort galt. Hun hadde bare tatt noen bilder og lagt dem ut på nettett. Er det noe galt ved denne handlingen?

En visuell flodbølge har rammet oss i de siste årene. Gjennom TV, aviser, tidskrifter og Internet blir vi utsatt for massiv visuell stimuli. Bildene fra mishandlede fanger i Irak, henrettelse av gisler, sterke bilder fra verdens katastrofer og ungdom som legger ut krenkende bilder av sine jevnaldrende er bare noen få eksempler på dette i de siste årene. Det spesielle ved dette er at vanlige folk; soldater, barn, ungdommer, husmødre m.fl. er produsenter og distributører av de meste av slike bilder og ikke journalister i tradisjonell forstand. ”Alle” i norske hjem eier digitalt kamera og eller mobilkameraer og andre utstyr som en kan fotografere med. Bare i Norge blir det laget papirkopier av millioner bilder og kanskje milliarder bildefiler blir liggende på PC’ene. Den oppvoksende generasjonen iscenesetter seg selv som fotografiske objekter, produserer digitale bilder og distribuerer bilder via Internet. Det har aldri i historien vært større behov for visuell kunnskap, kompetanse og bevisstgjøring om bruken av bilder for en oppvoksende generasjon som nå.

I det digitaliserte mediesamfunnet får vi flere og flere visuelle inntrykk som gjør tilegnelsen av bildekunnskapen viktig for å mestre oppgavene i samfunnet. Flere og flere viktige avgjørelser i samfunnet tas på bakgrunn av tegninger og bilder. Uten tvil er det viktig med kunnskap i språk og matematikk i skolene, men vi må ikke glemme kunst og håndverksfaget der estetisk dannelse er sterk knyttet til etisk og kognitiv utvikling.

Mitt utgangspunkt er at kunst og håndverksfaget har en plass i den allmenndannende skolen som et allmenndannende fag. Faget skal formidle verdier, kunnskap og ferdigheter som forbereder barn til å møte fremtidige utfordringer i en voksenverden. Utfordringene i fremtiden er sterkt knyttet til å ha tilegnet seg visuell kompetanse. Digital kompetanse er blitt betegnet som den femte grunnleggende ferdighet som ALLE skal beherske i Kunnskapsløftet. I vår tid er digital kompetanse og visuell kompetanse to sider av samme sak.

Innlegget var først publisert i Varden 28.08.2010

Kampen om småkraftverk

Flertallet i kommunestyret i Notodden sa ja til utbygging av Fulldøla småkraft. Fulldøla er muligens tapt for alltid, men kampen om småkraftutbyggingen vil fortsette. Ikke et vondt ord om utbyggerne. De ser etter muligheter for ekstrainntekter og Tinfos er ute etter nye kraftprosjekter. Det er politikernes ansvar å vurdere silke saker nøye og kunne si nei når det er nødvendig. Derfor er det viktig at vi ser alle småkraftsøknadene i regionen under ett.

Miljøkonsekvensene av å si ja til ALLE en etter en er stor. Politikernes ansvar er å regulere dette markedet slik at miljøhensyn ivaretas. NVE har 18 søknader fra Telemark inne til behandling og har hittil gitt konsesjon totalt til 59 micro, mini- og småkraftverk. Samtidig NVE sin kartlegging rapporterer det at 433 småkraftverk i Telemark har potensial for utbygging og bare 15 av dem er konsekvensutredet i «Samlet plan for vassdrag» i begynnelsen av 1980-tallet (kilde: http://www.nve.no). Det blir ualminnelig trist å bo i et fylke der så mange elver skal forsvinne. Tåler naturen i Telemark at så mange elver forsvinner fra kartet? Det heter at «mange bekker små gir en stor å». her må omskrivingen bli: «Utbygging av mange bekker små, kan samla gi store og kanskje utforutsette miljøkonsekvenser». Tiden er inne å utrede den regionale konsekvensene og ikke bare elv etter elv.

Miljø er blitt et viktig salgstriks. Det er ingen grense på hvordan markedet klistrer miljømerker på varer som skal selges alt fra hvite- til brune varer og til å med biler! Utbyggerne i denne saken har også vært flinke til å bruke miljømerke i søknaden om Fulldøla. Det virket som om flertallet i Notodden kommunestyre slukte miljøargumentet rått. Hvis en vil vite om prosjektet er miljøvennlig bør en spørre personer og instanser som har kunnskap om miljøspørsmål. Når mange miljøorganisasjoner, biologer, natur- og miljøforskere er skeptiske til småkraftverkideen, hvem skal vi da lytte til? Miljøbevegelsen eller utbyggerne? Det blir som om vi skal spørre legemiddelindustrien om hvilke medisiner vi bør bruke, og ikke en kvalifisert lege!

Hvis et prosjekt skal være miljøvennlig skal det totale miljøregnskapet gå i pluss. Vannkraft er utvilsomt et miljøvennlig kraft, men hvis det skal gå på bekostning av en eneste fugleart, en eneste elvemuslingart, en eneste fiskeart eller plante, mose- og lavart, vil regnskapet gå i minus. Bevaring av det biologiske mangfoldet står over alle former for økonomiske gevinster. Telemark blir et fattigere fylke hvis dyre og plantearter forsvinner eller blir truet.

Leserinnlegget var først publisert i Telemarksavisa TA 19.11.2009

De minste på flukt

Mange hundre mindreårige asylsøkere sitter på norske asylmottak og venter på å bli tatt imot i våre kommuner. Redd Barna har ved flere anledninger uttrykt bekymring for ventetiden til disse barna. Vi kan gi noen av disse barna en ny mulighet. Vi kan gi noen av dem en ny start. Det er ikke bare noe vi kan velge bort, det er vårt historiske ansvar og vår plikt.Notodden kommunestyre vedtok med overveldende flertall i februar å ta imot ti mindreårige flyktninger i 2010 og ti i 2011. Vi gleder oss over dette vedtaket som også kan være et eksempel til etterfølgelse. i andre kommuner i Telemark!

I den påfølgende debatten ble det uttrykt bekymring om disse barnas psykiske helsetilstand. Det ble stilt spørsmål om vi er i stand til å sette på plass et hjelpeapparat for å ta imot disse utfordringene. Jeg vil si det slik: Disse barna trenger ikke ”hvite menn” i ”hvite frakker” til å passe på seg! Enhver kommune skal ha en fungerende skole-, helse-, sosial- og BUP-tjeneste som skal ta vare på alle utfordringer knyttet til alle barn som vokser opp i kommunen. Så er det opp til oss innbyggere å ta imot ungdommene med varme, respekt og åpenhet.

Nasjonalt folkehelseinstitutt hadde tidligere en undersøkelse om hvordan det går med enslige mindreårige asylsøkere etter at de er bosatt i Norge. Undersøkelsen viser at disse ungdommene takler livet i Norge bra, til tross for tøffe opplevelser fra hjemlandet. Få enslige mindreårige asylsøkere er utenfor den normale hverdagen. De fleste går på skole og noen har jobb, sier Brit Oppedal i et intervju med Aftenposten. Hun er forsker ved avdeling for barn og unges psykiske helse og leder for studien. Oppedal sier også til Aftenposten at mange har en enorm viljestyrke. – De gir ikke opp, men biter tennene sammen og står på. Det er en blanding av bevissthet og indre ressurser.

Det er også mange utfordringer knyttet til å ta imot mindreårige asylsøkere. Rapporten fra Brit Oppedal sier at mange av dem føler seg ensomme og sliter med psykisk helse. Praktiske utfordringer knyttet til språk, bolig og sosialt nettverk, akter vi på Notodden å være behjelpelige dem. Vi ønsker dem velkomne og inkluderer dem i lokalsamfunnet vårt.

Denne saken var også fremmet våren 2009 i Notodden men ble utsatt. Mens vi har ventet på at kommunen skulle ” utrede saken bedre” er flere titalls barn forsvunnet fra norske mottak. Ingen vet hvor det er blitt av disse barna. Mange tror at barna er ofre for internasjonal menneskehandel. Ingen barn skal lide på grunn av manglende politisk villighet! Målet skal være at ingen mindreårig asylsøker som har fått opphold skal vente på et asylmottak!

Innlegget var først publisert i Varden 26.06.2010

Skuddene i Malmö

“En snikskytter skremmer innbyggerne i Malmö i Sverige”

Dette har vært tittelen i nyhetsmediene den siste tiden. Skuddene har så langt ført til flere skadde og ett dødsfall. Hendelsen har framkalt redsel og angst, spesielt hos innvandrerne, ikke bare i Sverige, men også utover hele Skandinavia. Det er naivt å tro at denne handlingen kun er et produkt av en sinnsforvirret person. Slike hendelser får sin inspirasjon og legitimitet fra ekstreme politiske strømninger. Den såkalte lasermannen fra 90-tallet i Stockholm er fortsatt et levende eksempel på det.

Innvandrerfiendtlige holdninger har vært uttrykt fra enkelte grupper på den politiske høyresiden. I 2001 opplevde Norge for første gang et rasistisk motivert drap: 15-åringen Benjamin Hermansen ble som tilfeldig offer stukket ned med kniv av nynazister. Denne saken omtales i Det norske leksikon som et viktig punkt i norsk historie etter 1980. Drapet førte folk ut på gatene i mange byer i Norge, og en demonstrasjon i Oslo i februar samme år, var trolig den største i Norge etter andre verdenskrig. Fakkeltoget samlet 40.000 mennesker til støtte for toleranse og mot fremmedfrykt og rasisme. Minneoppropet for Benjamin samlet på internett over 70.000 underskrifter.

Skuddene i Malmö er som slutten på Benjamins tragiske skjebne, et mareritt i vår felles kollektive søvn. Vi er vekket og skremt. Vi går inn i oss selv og tenker over hva som har skjedd. Det lever fortsatt en generasjon som har opplevd nazismens grusomheter i Europa. Nå 70 år senere er vi vitne til hendelser med utspring i samme ideologi.

Vi tar avstand fra all form for vold, men rasistisk motivert vold berører noe i oss som mennesker, når barn eller voksne blir drept utelukkende på grunn av sin hudfarge. Hvorfor må det en tragedie til, for å vekke oss og få oss til å tenke over grunnleggende verdier i livene våre?

Alle har et ansvar for å forebygge vold i samfunnet. Hat og vold mot minoriteter, homofile eller innvandrere er et produkt av fordommer og myter rundt oss. Vanlige folk, bloggere, redaktører, politikere, kulturarbeidere, journalister og ikke minst foreldre har et ansvar her.«Pesten slumrer og ligger og venter på å komme tilbake», slik avsluttes Albert Camus roman; Pesten. Skuddene i Malmö er en påminnelse på at ekstremistiske holdninger ikke er visket ut fra historien en gang for alle, men som en pest kommer den alltid tilbake og det er vårt felles ansvar å være årvåkne og forberedt når den kommer!

Innlegget var først publisert i Varden 30.10.2010

Vårt moralske ansvar for jorda vår

Vi har mange store internasjonale utfordringer i 2011 og i vår nærmeste framtid. En av utfordringene som synes å stadig få mindre oppmerksomhet er miljøengasjementet. Jeg leste nylig en kommentar på nettet at den norske julehandelen var ikke særlig miljø- og klimavennlig. Forbruket i Norge er mye større enn andre steder i Europa og truer miljøet. Vi stadig opplever at barneleker, klær og elektroniske utstyr havner fort i søpla enten på grunn av sine dårlige kvaliteter eller vår mani for å skaffe oss nye ting.

I lys av dette har jeg tenkt å nevne vårt moralske ansvar i forhold til den verden vi lever i. Naturfilosofene har tidligere snakket om forholdet mellom natur og kultur, og at kulturen ikke vokser i samsvar med naturen. Utviklingen av den industrialiserte verdenen bekrefter mye av dette. Kapitalismens rå utnyttelse av arbeidskraft, naturressurser o.a. i masseproduksjon av ting der profittens moral settes høyere av alt, har allerede skapt store problemer i verden i form av forurensning og naturkatastrofer.

Arne Næss var en av pionerene i dypøkologisk tenkemåte. Han knyttet den akademiske filosofi sammen med økologiske spørsmål, såkalt økosofi. Ut i fra en økologisk tenkning er bevaring av økosystemet ikke forenlig med den økonomiske veksten vi ser i verden i dag. Han etterlyste en mentalitetsendring og ønsket å mobilisere til innsats. Disse tankene kom også til uttrykk i Brundtlandsrapporten på 1980-tallet og satte disse spørsmålene på internasjonal dagsorden.

Bevisstgjøringen om tingen har også et økologisk perspektiv. Når verdien i tingene ikke ligger i tingene selv, men i den kulturelle konteksten, kan vi med å se på tingene på en ny måte transformere dem til nye sammenhenger og gi dem nye funksjonelle oppgaver og samtidig få forståelse og opplevelse av tingen i sin tinglighet. Vi må øve opp og bruke våre kreative evner til noe utviklende og positivt.

Men vi må ikke ta ansvaret fra enkelte borgeres forbruk. Vi som borgere i verden, har sammen en plikt å være bevisst på vårt forbruk. Bevisstgjøringen om miljøet har gitt utslag i nye tanker om gjenbruk, ombruk og kildesortering og resirkulering av avfall. Vi trenger også politiske løsninger som får ned ressurs- og klimaødeleggende handel og generell forbruk (www.framtiden.no). Vi kan ikke shoppe oss til en grønnere jordklode!

Innlegget var først publisert i Varden 15.01.2011

 

Estetiske fag / Åpen dør 2019

Kjære leser!
Dette magasinet er en presentasjon av noen studentarbeider og aktiviteter ved Institutt for estetiske fag.
Instituttet har høy faglig kompetanse innen kunst og håndverk, design, mediefag, drama og musikk som er
fordelt i 4 campus; Notodden, Bakkenteigen, Porsgrunn og Drammen. Instituttet har også lang og solid
erfaring med nettbaserte undervisningsformer i kunst og håndverksfag. Alle innleggene er tidligere publisert
på instituttets blogg. Besøk bloggen for å se flere bilder, tekst og innlegg med estetisk-faglig innhold.
Vi takker våre studenter og ansatte for bidragene og er stolte av å kunne vise noen av disse arbeidene i
dette magasinet.
God lesing!
Med vennlig hilsen
Morteza Amari
Nestleder

Estetiske fag / Åpen dør 2018

Kjære leser!
Det er en glede for meg å kunne presentere dette første magasinet som er presentasjon av studentarbeider og aktivitetene ved Institutt for estetiske fag. Alle innleggene er tidligere publisert på instituttets blogg. Besøk bloggen for å se flere bilder, tekst og innlegg med estetisk-faglig innhold.
https://estetiskefagene.wordpress.com/
God lesing!
Med vennlig hilsen
Morteza Amari
Nestleder

Formgivingsfaglig forskningsprosess

Kjære leser,
I dette nummeret presenterer vi sammendrag fra masteroppgavene som er levert i 2018 høst/vår.

Årets masteroppgaver viser en stor bredde i forhold til temaer og metoder som kan være utgangspunkt for undersøkelser/forskning i design, kunst og håndverk. Sammendragene fra fjorårets masterstudenter gir et innblikk i ulike undersøkelsesprosesser som viser mulige tilnærminger i å utvinne kunnskap gjennom eget skapende arbeid.

For å finne svar på forskningsspørsmålet kan også andre metoder for innsamling av data inngå i forskningsprosessen. Dølheim og Obrestad viste en utstilling som en del av masteroppgaven, og observasjonsdata ble brukt som grunnlag for refleksjon rundt deres problemstillinger.

Sigursen og Meinstad har observert barn i alderen 1-2 år for å finne ut hvordan barn i denne alderen utforsker materialer. Observasjonene i barnehagene, eget skapende arbeid og teorigrunnlaget blir videre satt i en didaktisk kontekst, der undersøkelsene knyttes til rammeplanen om formingsfaglig arbeid i barnehagen. Alle disse masteroppgavene er tilgjengelige både på høgskolens bibliotek på campus og på nett i elektronisk utgave.

I denne utgaven har vi også bidrag fra Jon Are Myhre. Myhre har utforsket foldingens prinsipper for formforandring i kinetiske skulpturer. Problemstillingen i denne oppgaven var: På hvilke måter kan folding gi et grunnlag for formforandringer i kinetiske skulpturer, og hvordan kan dette gi et organisk formuttrykk?

Myhres bidrag er en rapport fra et estetisk skapende prosjekt, som er et emne i den generelle delen av masterstudiet i design, kunst og håndverk ved Universitetet i Sørøst-Norge.

God lesing!
Med vennlig hilsen
Morteza Amari

Innlegget er leder i Tidsskriftet “Master” 7/2018

Transparens

Kjære leser,
Undersøkelse og forskning i eget skapende arbeid er omfattende og byr på en rekke utfordringer knyttet til både klargjøring av begreper og teoretiske rammer og til tilegnelse av kunnskap gjennom praktisk arbeid.

I dette nummeret presenterer vi en oppgave som illustrerer kompleksiteten i slike prosesser. Ranghild Furulund har arbeidet med begrepet Transparens i forbindelse med sitt Estetisk skapende prosjekt (ESP). ESP er et av emnene i den generelle delen av masterstudiet i design, kunst og håndverk ved Institutt for estetiske fag, Høgskolen i Sørøst-Norge. Furulund stiller seg følgende problemstilling: ”Hvordan kan spenningsfeltet mellom det transparente og det opake påvirke det gåtefulle i et portrett? ”

Transparens kan undersøkes og forklares ut ifra blant annet samfunnsmessige-, kulturelle-, og psykologiske aspekter. Begrepet kan også undersøkes gjennom ulike teknikker og materialer. I slike undersøkelser er det behov foravgrensing for å kunne generere kunnskap i det aktuelle feltet. Furulund avgrenser sitt prosjekt ved å arbeide med foto gjennom eget skapende arbeid.

Først utdyper hun sentrale begreper i problemstillingen; transparens, foto og portrett. Deretter begrunner hun metodiske valg og framgangsmåter i forhold til problemstillingens kjernespørsmål.

Resultatene drøftes gjennom tre sentrale begrepspar; avdekket/tildekket, nærhet/distanse og personlig/upersonlig. I oppsummeringen skriver hun: ”Jeg har begynt å forstå hvorfor jeg opplever fotografier interessante når motivet delvis er tildekket. I dette rommet er det plass til både spørsmål og gåter. Man kan legge til noe eget og det er god takhøyde for den enkelte, der subjektet kan oppleves tydeligere enn objektet. Når noe er klart og noe er uklart, er det lettererom for undring. Man oppdager noe før annet og jeg får lyst til å lete etter svar  på hvor ting befinner seg.”

Gjennom eget skapende arbeid utvinner vi en type kunnskap som er helt unik. Sammenfatningene og abstraktene fra fjorårets masterstudenter i design, kunst og håndverk gir et innblikk i slike prosesser. Hver oppgave begynner med et forskningsspørsmål. Gjennom eget skapende arbeid prøver studentene å finne svar på sine forskningsspørsmål. Alle disse masteroppgavene er tilgjengelige både på høgskolens bibliotek på campus og på nett i elektronisk utgave.

God lesing!
Med vennlig hilsen
Morteza Amari

Innlegget er leder i Tidsskriftet “Master” 6/2017

Undersøkende praksis

Kjære leser,
Artikkelen til Erling Framgard er et av bidragene til vitenskapelige artikler i Formakademisk. Bidragene i Formakademisk og Techne er viktige for fagutvikling og fagformidling innen design, designdidaktikk, kunst og håndverk og
kunst- og håndverksdidaktikk.

Framgards undersøkelse er sterkt inspirert av den danske billedpedagogikken, især Flensborg & Holm Sørensen (1983), Köhler (1982) og Köhler & Pedersen (1978). Artikkelen gir god oversikt over bildepedagogikkens historie både innen individorienterte og disiplinsorienterte fagtradisjoner. Framgard presenterer den tredje vei i bildepedagogikken som en videreutvikling av tidligere tradisjoner.

Undersøkende praksis er forfatterens begrepskonstruksjon. Praksisen og artikkelen relateres til historiske bildepedagogiske fagtradisjoner. Undersøkende praksis er utviklet som prosjektmetodikk for studenter i  bildeundervisningen ved Institutt for estetiske fag ved HSN. Drivkraften i Undersøkende praksis ligger i det interaktive spenningsfeltet mellom refleksjon og det praktiske bildearbeidet. Framgard finner også støtte i tankegangen til Illeris (2006) og Nielsen (1973). Undersøkende praksis arbeider systematisk mellom det produserende og det reflekterende. Bildeundersøkelsene er både analytiske og reflekterende, noe som vil øke bevisstheten mellom det som uttrykkes i bildene og måten dette uttrykkes på.

Artikkelen avslutter med å peke på at elever er kulturindivider. Her har Framgard sterke referanser til Estetiske læreprosesser (Kristian Pedersen), Bildepedagogiske kulturstudier (Buhl og Flensborg), det dobbelte kulturbegrepet (Halvorsen) og sosiokulturelle læringsteorier (Säljö). Selv om Undersøkende praksis skiller seg fra vekstfilosofien, står den i realiteten på skuldrene til generasjoner i en lang bildepedagogisk fagtradisjon.

Masteroppgavene som er presentert i denne utgaven er også unike og viktige bidrag til evolusjonen av dette fagfeltet. Oppgavene viser bredden i et kompleks fagområde som befinner seg mellom estetisk skapende arbeid, didaktiske undersøkelser og refleksjoner. Disse masterprosessene har slektskap med Framgards metodikk i billedskapende arbeid i Undersøkende praksis.

God lesing!
Med vennlig hilsen
Morteza Amari

Innlegget er leder i Tidsskriftet “Master” 5/2016