IT OG ULIKE SYN PÅ LÆRING

Verdensbildet har til en hver tid påvirket synet på mennesket og dermed læring og dannelses- begrepet. I vår tid har informasjonsteorien satt sitt preg på hvordan vi forklarer disse fenomenene. Likheten mellom Shannons informasjonsbegrep og signalene i menneskelige nervesystemer ga støtte til fysiologer, nevrologer og hjerneforskere i å forsøke og beregne nevrale signaler i informasjonsenheten bit. Naturvitenskapen hadde endelig funnet en måleenhet som hittil ikke hadde vært målbar!

Denne måten å beskrive menneskets virkemåte på, at menneskelige inntrykk og uttrykk kan deles i mindre enheter av sanseorganer og videre måle overført mengde informasjon pr. sekund til hjernen, slik jeg ser det har gitt inspirasjon til ulike vitenskapsområder, eksempelvis kognitiv psykologi.

Informasjonsteorien har også hatt innflytelse på vår tids forståelse av kunnskap og læring. Med teknologiens språk, blir undervisning et program der en viss mengde lagret kunnskap overføres (output) til elever. I et mekanistisk menneskesyn reduseres kunnskap til mengden bits, og læring kan defineres som å overføring av en mengde bits via sansningens kanal til en elev.

Shannon’s informasjonsteori har mye til felles med Skinners ”programmert undervisning” og ”undervisningsteknologi” . Skinners operasjonalistiske læringssyn førte til utvikling av læremaskiner og læreprogrammer. Han ville gjennom analyse av fagstoffet (kunnskapen) dele stoffet i små enheter, slik at de videre kan kodes i et læreprogram. Det mekanistiske menneskesynet har inspirert mange læremiddelproduksjoner både i form av lærebøker og multimediale læremidler. Hans teorier om operant betinging fortsatt blir brukt i spesial pedagogisk sammenheng og utvikling av læreprogrammer.

I motsetning til læringsteoriene som forklarer læring ved betinging (assosiasjonsteorier), er indre aktiviteter viktige for kognitive teorier.  Det karakteristiske for assosiasjonsteoriene er at læring blir forklart som etablering og forsterking av konneksjoner eller bånd mellom stimuli og reaksjon. De kognitive læringsteoriene gir plass for tenkning, forventning, kreativitet og innsikt som forklaringsprinsipper. Med utgangspunkt i Jean Piaget (1896-1980) sin kognitivistiske2 forståelse av læreprosessen og ”kunstig intelligens”3 utviklet Seymour Papert  ”LOGO”, som er et programmeringsspråk for undervisning.

”LOGO’s” filosofiske og pedagogiske bakgrunn er så nært knyttet til Piagets utviklingsteori at den ignorerer betydningen av sosial påvirkning på læring. Som om et barn med sine forutsetninger i det stadiet barnet befinner seg i, bare i dialog med datamaskinen kan lære noe. Keller oppsummerer flere undersøkelser i bruke av ”LOGO” og sier at effekten avhenger av strukturert undervisningsorganisering og lærerens aktive inngripen (ref. etter Rognhaug 1995: 60). Kognitivistisk læringsteori har med fornuftsbestemt og erfaringsbestemt erkjennelse å gjøre. Papert ignorerer i likhet med Skinner det emosjonelle og sosiale aspekt ved læring og ser på dette som hindring i læringsprosessen. Paradoksalt nok er eksempelet Papert (1983) selv bruker i sin bok ” Dialog med datamaskinen” en hypotetisk samtale mellom to barn som arbeider og leker med en datamaskin. Det er nettopp samtale mellom de to barna som er av betydning i prosessen. Uttalelser som : ”Vis meg….”, ”Prøv det….”, ”La oss….”, ”Forsøk en ….” og lignende som driver barna frem, altså sosiale og emosjonelle sider ved deres engasjement.

Mens utviklingspedagogene var opptatt av indre aktiviteter, var åndsvitenskapelig retninger opptatt av alle fenomener i samfunns- og kulturliv som har relasjon til læring. Med informasjonsteoriens språk vil et kulturorientert læringssyn si at det antall bits som blir sent fra avsenderen går gjennom et filter av kulturelle fenomener som vil prege bitsene frem til mottakeren.

Ikke-bevisste prosesser i læring

 Sammenhengen av ikke-bevisste prosesser i en læringsprosess er ikke målbare, og denne sammenhengen har vært lite påaktet i forskning. Fordi vi ikke har måleenheter som kan gi et presist bilde av prosessen i sin ubevisste form. ”Av de mekaniske, optiske, kjemiske og elektriske pirringer som treffer våre sanseorganer er det bare noen ganske få vi hører, ser, lukter osv. Hvis det ikke var slik, hvis vi skulle høre, se, lukte, oppfatte alt rundt oss, ville vi nettopp ikke kunne oppfatte verden, den ville fremstå for oss som et kaos. Men den gjør det ikke. Og det skyldes ikke bare en bevisst, men i høy grad også en ubevisst læringsprosess.” (Enerstvedt, 1986: 30). Når elevene beskriver en klassesituasjon, bruker de emosjonelle og irrasjonelle beskrivelser som: ”Jeg liker ikke lærerens tryne!”, ”Jeg elsker fargen på klasse rommet!”, ”Jeg kan ikke fordra lukten på han som sitter ved siden av meg!”, ”Jeg hater frøkens skrikete stemme!” og lignende. Disse utsagnene refererer til noe emosjonelt i en læringssituasjon, som i stor grad har påvirkning på læringsprosessen. Denne siden av mennesker har vært ignorert i forskning. Mens menneske i sin helhet involveres i læringen, har bare det fornuftsmessige vært gjenstand for forskning.

Sansene er gjenstand for en mengde stimuli. Milliarder av bits informasjon blir mottatt av sansene og lagres i hjernen hvert eneste sekund. Og vi kan bare formidle en brøkdel av den informasjonen gjennom en bevisst handling (respons). Den informasjonen som blir lagret er grunnlaget for den intuitive, emosjonelle og irrasjonelle side ved læringen som er mye rikere enn den rasjonelle og fornuftsmessige side ved læringen. Det er ikke bare antall bits kunnskap (fagstoff) som skal overføres via en kanal (tavle) til eleven (mottakeren) som beskriver en læringsprosess. Mennesker lærer med hele seg, med lukten, smaken, huden og hele reservoaret av erindringer i et og samme læringsøyeblikk. Slik at ”lukten av han som sitter ved siden av meg!” kan bli læringshemmende i det ene øyeblikk og ”fargen på klasserommet!” læringsfremmede i andre øyeblikk uavhengig av kanalen.

Avsenderen  som i denne sammenheng er læreren befinner seg i en kultursfære og sender ut ikke-språklige signaler som han/hun selv ikke er bevisst på (kroppsspråk, tonefall m.m.). Mottakeren som i denne sammenheng er eleven, befinner seg også i en kultur og er påvirket av ubevisste prosesser. Enerstvedt (1986) forklarer om forholdet mellom ubevisst og bevisst læring slik at:

… hvis all virksomhet har et ubevisst moment ved seg, så betyr det at både lærevirksomhet og oppdragervirksomhet også har et slikt ubevisst moment ved seg. (Enerstvedt 1986: 185)

Læring i sin helhet kjennetegnes nettopp ved samspillet mellom emosjonelle/ ubevisste og kognitive/ bevisste prosesser.

Innlegget var først publisert i KLIKK 1999. Nett-Magasin om utdanning og læring, http://klikk.nls.no/

Kosovo eksperimentet

I løpet av en gryende vår og i NATOs 50-årsdag, har vi vært vitne til Europas største krigshandlinger etter andre verdenskrig. Krigens grusomheter strømmer på oss gjennom aviser, radio, og TV. Vi ser landsbyer i brann, vi ser gråtende barn, lemlestede, brente og forråtnede kropper og vi ser strømmen av mennesker på flukt til fots, på overfylte traktorer, biler og tog.

Vi leser, hører og ser mektige menn snakker om hvor riktig og nødvendig var å starte krigen. Og vi hører daglig NATO briefingen med satellittbildene og videoer som gir et bilde av krigen som underholdning og dataspill. Og om hvor presise og kirurgiske NATO bombingen er.

Vi har krigens virkelighet på den ene siden og krigens retorikk på andre siden. Dette er det klassiske svart-hvit fiendebilde som trengs for å motivere til krig. I enhver krig blir ord våpen. Det er ikke tilfeldig at statsministeren ikke vil bruke ordet krig. Eller at begge sider i krigen bruker aktivt ordet Hitler. Krigens retorikk er rettet mot våre følelser og vil forme vår forståelse av krigen.

Mens eksempelvis begrepene kommunismen eller islamismen ikke passer til krigs motivering men er angstfremkallende. En teori synes å vinne frem som krigsmotiverende faktor, nemlig “Enmannsteorien om nasjonalstaten”. Dette så vi under gulf-krigen. Ordet “Saddam” ble synonymt med ondskapen. Og når ondskapen får et ansikt, blir det legitimt å bekjempe den med alle midler. Begrepet “Saddam” ble et varemerke som kunne brukes i krigens markedsføring og fikk stor gjennomslagskraft.

“Milosevic” er Kosovo-krigens varemerke. For å rettferdiggjøre krigen snakker eksempelvis statsministeren om at det man står imot er den utilslørte ondskap. På første side av Newsweek “The face av evil” avbildet. Og mediene spiller som en gratis reklamekanal for krigen. I 10. april hadde Aftenposten overskriften “NATOs krig mot en ond Milosevic”. Når Milosevic er ondskapens ansikt, hvem kan være imot det å ødelegge og bombe “Hans” drapsmaskin. I denne retorikken, man bomber ikke veier, broer og flyplasser, Serbias sivile infrastruktur, men man bomber Milosevic sin krigs infrastruktur. Man bomber ikke serbias TV-stasjoner og kommunikasjonsnettet, men Milosevic sin propagandamaskin. Og dermed finne stadig nye strategiske mål å bombe som fabrikker, kraftanlegg, divstofflager med mer. NATO er ute etter ham, den onde og hans drapsmaskin. Dette vil rettferdiggjøre alt NATO gjør.

Med Kosovo-eksperimentet er NATO i sitt første ”varme krig”. Dette handler også om NATOs framtid. Etter slutten på den kalde krigen, istedenfor avviklingen av NATO, vil en krig i Europa (selv utenfor allianselandenes territorium) forsterke behovet for videreføring av alliansens fremtidige oppgaver. NATO har vedtatt en utvidelse av alliansens oppgaver i sitt nye ”strategiske konsept”. En geografisk og innholdsmessig utvidelse. Bill Clinton sa til pressen: ”Vi har bekreftet vår beredskap til … å ta oss av regionale og etniske konflikter utenfor NATO-medlemmenes territorium.” Til toppmøte kom 19 fullverdige NATO-landene, men også 23 partnerland fra ”Det euro-atlantiske partnerskapsråd” b.a. Ukraina, Albania, Makedonia, Latvia, Slovakia, Usbekestan og georgia dvs. langt inn i Sentral-Asia mot øst. Her blir NATO og våpenindustien neppe arbeidsløs.

Vestens instrumentalistiske menneskesyn, kommer til å skape store problemer og konflikter for fremtidige generasjoner. Mens i dette århundre, mye av nasjonale konflikter i den 3. Verden skyldes kolonialismens inngrep i disse områdene på forrige århundre, vil mange etniske konflikter i kommende århundre skyldes imperialismens inngrep i dagens internasjonale orden.

Målet for kommende århundre må være avvikling av NATO, og utvikling av en forsterket og demokratisk FN organisasjon.

Men slagordet for i dag skal være: “Stopp bombingen av Serbia NÅ”.

Leserinnlegget var først publisert i Telen 2003

Kildesortering

Kildesortering: en kilde til problemer eller vårt moralske ansvar?

Utviklingen av den industrialiserte verden har skylden for mye av menneskeskapte naturkatastrofer. Kapitalismens rå utnyttelse av naturressurser i masseproduksjon av ting der profittens moral settes i høyeste av alt, har allerede skapt store problemer i verden i form av forurensning og naturkatastrofer.

Men vi må ikke ta ansvaret fra enkelte borgeres forbruk. Vi som borgere i verden, har sammen en plikt å være bevisst vårt forbruk. Befolkningen i rike land må redusere sitt forbrukernivå gjennom en livsstil og samfunnsutvikling som legger vekt på menneskelige mer enn materielle verdier.

Bevisstgjøringen om miljøet har gitt utslag i nye tanker om gjenbruk, ombruk og kildesortering og resirkulering av avfall.

Økologisk tenkning innebærer en erkjennelse av hvordan individer, grupper og omgivelser spiller sammen, på lengere så vel som på kortere sikt. Tidlig på 1970-tallet knyttet Arne Næss den akademiske filosofi sammen med økologiske spørsmål i en dypøkologisk tenkemåte, også kalt «økosofi», hvor den grunnleggende tesen er at økonomiske vekst slik vi ser den i vår del av verden, ikke er forenlig med bevaring av økosystemet. Han etterlyste en mentalitetsendring, et totalsyn som går ut over de teknisk økonomiske betraktninger, og han ønsket å mobilisere til innsats. Erik Damman med bevegelsen «Fremtiden i våre hender» representerer på mange måter «økosofien» satt ut i praksis. Disse tankene kommer også til uttrykk i Brundtlandrapporten, hvor begrepet bærekraftig utvikling blir introdusert på den internasjonale dagsorden.

Vi er glade for at det er startet kildesortering her på Notodden. Dette handler om bevisstgjøring om vårt eget forbruk. Vi etterlyser mer informasjon fra kommunen om hjemmekompostering o.a.

Vi etterlyser informasjon om hvor blir det av avfallet.

Vi etterlyser ordninger der gir belønning til dem som reduserer avfallet sitt

Leserinnlegget var først publisert i Telen 2008

Ja til gågate!

Det var med glede å lese at næringslivet sier ja til gågate i Notodden. De fleste store byer som kanskje Notodden burde sammenligne seg med har et område i sentrum som er fri for biler. Det følges så logisk at hvis det er et ønske å ha mer folk i byen, da skal forholdene legges til rette for det. Første tiltaket er å ha bilfrie soner der myke trafikanter, store og små, kan føle seg trygge å ferdes i de sonene. Gjerne med beplantning og benker og kanskje noe baser med tak for regnværsdagene. Andre tiltaket er utfordringen med parkeringsplasser. Altså må det gjøres lettere og tryggere, triveligere for folk å komme og gå i gatene i sentrum.

Jeg synes at premissene for debatten skal ligge for en levedyktig næringsliv og en trygg og trivelig sentrum for folk. Så langt i debatten har de som har som hobby å kjøre bil fått mye spalteplasser og oppmerksomhet. De skal ikke være premissleverandør for by utviklingen. Moderne byplanlegging setter fokuset på mennesker enn på motorisert ferdsel. For min del ville jeg gjerne sett større delen av sentrum som bilfrisone. De få meterne som er foreslått her vil jeg ikke se som noe trussel for næringslivet på Notodden. Det er fortsatt mulig å kjøre til foretninger å hente store varer eller bare handle i butikkene å ta med dit der bilen er parkert, noe som vi gjør det nå.

Erfaringer fra andre byer jeg kjenner til er utelukkende positive. Det blåses opp en del protester i forkant, og alle blir fornøyde. Jeg har lest noen negative omtaler om bilkjøring i storgata som brukes som arena for salg av narkotika og brennevin eller noen eldre gutter som bruker kjøring i storgata for å plukke opp yngre jenter for seksuell omgang. Disse problemene vil ikke forsvinne fra Notodden hvis vi stenger storgata. Det trengs andre type sosial tiltak for å få bukt med disse problemene. De som bruker bil som den er tenkt nemlig som transportmiddel kan fortsatt kjører å hente varer til å fra butikkene i sentrum. De bruker bilkjøring som hobby, de kommer fortsatt å gjøre det selv om noen meter i storgata blir stengt, men det er ikke de som skal legge premissene for debatten eller til by utviklingen.

Jeg håper at dette blir en permanent løsning og gjerne utvidet etter hvert.

Leserinnlegget var først publisert i Telen 2007

Et minutts stillhet!

Drapet på Benjamin Hermansen har virket som en vekker og har motivert mange krefter til kamp mot  rasisme, nynazisme og intoleranse.

Dette drapet er som slutten på Albert Camus roman ”Pesten”; pesten slumrer og ligger  og venter på å komme tilbake. Benjamins tragiske skjebne er et mareritt i vår felles kollektive søvn. Vi er vekket, vi er skremt, vi svetter og skjelver. Vi går inn i oss selv og tenker over hva som har skjedd.

Det lever fortsatt en generasjon som har opplevd nazismens grusomheter i Norge. Nå 60 år senere er vi vitne til en tragedie med utspring i samme ideologi.

Vi tar avstand fra all form for vold, men rasistisk motiverte vold berører noe i oss som mennesker. Et barn er drept utelukkende på grunn av sin hudfarge. Dette har mobilisert mange barn og voksne til å gå i fakkeltog og skrive protestbrev.

Hvorfor må det en tragedie til for å vekke oss og få oss til å tenke over grunnleggende verdier i livene våre?

Alle har et ansvar for å forebygge vold i samfunnet, og skolene har et spesielt ansvar for dette. Foruten familien er skolen den viktigste referansen i livet for ungdommer. Skolen er ikke et sted der elevene bare skal lære fag, men også lære og få erfaringer slik at de blir sosialisert og føler seg som verdsatte medlemmer av storsamfunnet. Rekrutteringsgrunnlaget for nynazistiske og rasistiske grupperinger er ungdom som ofte har spesielle sosiale vansker og søker dermed identitet i ekstreme grupper. Skolen må være på vakt og oppdage signalene for å forebygge at nye ungdommer rekrutteres til slike grupper.

Tirsdag begraves Benjamin Hermansen. Jeg oppfordrer skoler, arbeidsplasser, organisasjoner og den enkelte til og  ta et minutts stillhet tirsdag kl.12.00 for å være med i den landsomfattende markeringen mot rasistisk motivert vold.

På Internett finnes det et opprop der du kan skrive under mot rasisme og nynazisme. Jeg oppfordrer folk på Notodden til å skrive under oppropet og tipse venner og familie om dette.

Internett adressen er:

http://home.online.no/~ivajoha/minneopprop.htm

Notodden 04.02.2001

Morteza Amari

Leserinnlegget var først publisert i Telen 04.02.2001

1. mai

Kamerater!

Gratulerer med dagen!

Denne dagen, 1. Mai dagens sterke historiske budskap er likhet og brorskap. Vedtaket om en internasjonal manifestasjon 1. Mai 1890 for lovfesting av en 8-timers normalarbeidsdag hadde to inspirasjonskilder. Kravets innhold, en lovfestet normalarbeidsdag kom fra Frankrike, mens valg av 1. Mai som dato kom fra USA. 1. Mai viser til arbeiderbevegelsens blodige historie som har lagt grunnlaget for at vi i dag har anledning til å stå her å feire 1. Mai dagen.

Men kampen er ikke slutt. Mens vi står her finnes arbeidere i mange land som ikke kan feire 1. Mai dagen. Land der enhver form for organisering av arbeidere sees som trusel for myndighetenes eksistens og dermed blir brutal slått ned. Land der arbeidere jobber under umenneskelige forhold, organiserte eller streikende arbeidere blir arrestert, torturert og henrettet. Arbeiderfamilier som mister sine forsørgere og må livnære seg av kriminalitet og prostitusjon.

1. mai dagen er en internasjonal dag og dens historiske budskap er internasjonal solidaritet. Derfor vi må bry oss om arbeidsforholdene i Korea, i Iran, i Brasil, i Kenya og andre land der arbeidernes rettigheter ikke er sikret. Dett er vår historiske plikt. Vi lever i en verden der økonomi, politikk og miljøbevegelsen er blitt internasjonalisert. På samme måte er solidaritet en internasjonalt anliggende. På samme måte som miljøødeleggelse og forurensning i andre deler av verden rammer oss, undertrykkelse og urettferdighet i andre deler av verden kommer til å hjemsøke oss. Kapitaleiere kommer til å flytte kapitalen og investere i land der de kan utnytte arbeidsforholdene, til land der arbeidere ikke har streikerett, til land der de ikke har 8-timers arbeidslov, til land der enhver organisering av arbeidere er forbudt, til land der arbeidernes blod vil sikre kapitalen. Dette kommer til å ramme oss med arbeidsledighet og økonomiske krise. Og dette vil danne grunnlaget for gryende hat og rasisme som vi ser i Europa nå.

Kjære kamerater, rasisme er en trussel for demokratiet og demokratiet er garantien for velferdssamfunnet som også sikrer arbeidernes rettigheter. Enhver form for støtte eller likegyldighet til rasisme truer demokratiet og dermed velferdssamfunnet. Vi må bry oss, med støtte til solidaritet i vårt lokalsamfunn, vi som står her i dag og de som sitter hjemme, her på Notodden. Årets 1. Mai parole ”kjennskap gir vennskap” setter antirasisme og toleranse på dagsorden over hele landet. Dette er i takt med 1. Mai’s historiske budskap.

Vi kan styrke demokratiet med å begynne i vårt lokalsamfunn og vise solidaritet til alle uavhengig av kjønn, nasjonalitet, alder, religion, seksuell legning og kulturell bakgrunn. Hvis ikke vil dette komme til å true demokratiet også i vårt lokal samfunn.

La det bli utfordringen til oss alle.

Lykke til videre med 1. Mai dagen!

Førstemaitale på Notodden torg 01.05.1998

Enslige mindreårige flyktninger

Mange hundre mindreårige asylsøkere sitter på norske asylmottak og venter å bli tatt imot i våre kommuner.

Redd Barna har ved flere anledninger uttrykt bekymring for ventetiden til disse barna. Vi kan gi noen av disse barna en ny mulighet. Vi kan gi noen av dem en ny start. Det er ikke bare noe vi kan velge bort, det er vårt historiske ansvar og vår plikt.

Jeg er glad for at administrasjonen har tatt opp denne saken. Voksenopplæringa og barnevernet stiller seg positive til dette vedtaket. Jeg kjenner mange på Notodden som også er positive til dette initiativet. For oss handler dette om å velge humanistiske verdier framfor økonomiske overveielser.

Nasjonalt folkehelseinstitutt hadde tidligere en undersøkelse om hvordan det går med enslige mindreårige asylsøkere etter at de er bosatt i Norge. Undersøkelsen viser at disse ungdommene takler livet i Norge bra, til tross for tøffe opplevelser fra hjemlandet. De er sosialt aktive og har jobb eller er i utdanning. Få enslige mindreårige asylsøkere er utenfor den normale hverdagen. De fleste går på skole og noen har jobb, sier Brit Oppedal i et intervju med aftenposten. Hun er forsker ved avdeling for barn og unges psykiske helse og leder for studien. Hun tror dette henger sammen med at ungdommer, i større grad enn voksne, har behov for å være sammen med andre på sin egen alder. Oppedal sier også til aftenposten at mange har en enorm viljestyrke. – De gir ikke opp, men biter tennene sammen og står på. Det er en blanding av bevissthet og indre ressurser. De har gode sosiale ferdigheter.

Notodden kommune har også slike erfaringer med å ta imot mindreårige asylsøkere. Flere familier har hatt kontakt med ungdommene og ønsket dem velkommen til Notodden. I dag er de jobb eller utdanning og bidrar positivt i lokalsamfunnet vårt.

Vi må også huske at det er mange utfordringer knyttet til å ta imot mindreårige asylsøkere. Rapporten fra Brit Oppedal sier at mange av dem føler seg ensomme og sliter med psykisk helse. Praktiske utfordringer knyttet til språk, bolig og sosialt nettverk, akter vi på Notodden å være behjelpelige dem igjen. Vi ønsker dem velkomne, og kan melde oss som kontaktfamilier/flyktningeguide og inkluderer dem i lokalsamfunnet vårt. Vi mangler nå kun politisk villighet for å få dette til!

Leserinnlegget var først publisert i Telen 11.02.2010

Å bygge kraftverk i Fulldøla har både fordeler og ulemper.

Spørsmålet blir å vurdere fordelene og å sette dem opp mot ulempene når vi skal vurdere denne saken. Hvis fordelene er større enn ulempene skal vi si ja til utbygging eller omvendt, hvis ulempene er betydelig større en fordelene så skal vi si nei til utbygging. Dette understrekes av vannressursloven § 25; kan konsesjon bare gis dersom fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser i vassdraget og nedbørfeltet.I denne saken er fordelene ved utbygging stort sett er knyttet til det økonomiske både for grunneierne og utbyggerne og noe for kommunekassa. På den andre siden knyttes det flere ulemper som etter min mening taler for å stoppe kraftutbyggingen. Utbyggingen her berører eller truer to verneområder, den ene er kulturvern den andre er naturvern. Disse kommer fram i saksutredningen og ellers i debatten som har foregått i Notodden. Dette blir et verdispørsmål som handler om vi er villige til å selge biter av vår kulturarv og naturarv for å få økonomisk gevinst! For meg skal all økonomiske interesse vike for disse verdiene.

Verdier som “vakker og bærekraftig natur” og “kulturell identitet og historie” gjør det attraktivt å flytte til et sted. Uten disse verdiene vil stedet miste sin attraksjon som boområdet uansett hvor rike stedet er. Det er ikke uten grunn at slike konsesjoner skal prøves mot med disse lovverkene og at den er nedfelt i den norske grunnloven.

Det har vært flere avisinnlegg og oppslag som har nevnt tap av unike kulturhistoriske minner som fløtningsdam, tømmerrenna, sagbruk og kvernminner og trussel for leveområdene for bever, fiske, elveperlemuslingene og innskrenkning av mulighetene for badeliv og rekreasjon mf.

På bakgrunn av det mener jeg at skadene og ulempene for de allmenne interessene er større enn fordelene ved å bygge kraftverket i Fulldøla og kommunen bør si nei til utbyggingen!

Leserinnlegget var først publisert i Telen 28.10.2009

Lokal terror fører til selvsensur

Når du flytter til et nytt sted bør du raskt lære deg hvilke miljøer du helst bør ligge unna, hvilke saker du helst ikke bør uttale deg om eller skrive leserinnlegg i lokalavisa om. Så kan du leve lykkelig og trygt på det nye stedet. Noen saker er vedtatte sannheter i små lokale forhold, sånn-er-det-bare-saker, sånn-har-det-alltid-vært-og-kommer-alltid-til-å-være-saker, vi-snakker-ikke-mer-om-den-saker, det-er-en-del-av-kulturen-saker, det er rett og slett bør-ikke-snakke-om-saker.For noen år tilbake var det noen beboere i Storgata som klaget over trafikkstøy og det ble litt skriverier i lokalavisa. Senere skrev Tor Arne Moen et leserinnlegg og startet en debatt om støy og bruken av Storgata. Det førte til sjikanering og trakassering mot dem som hadde uttalt seg om saken. Jeg hadde så lyst til å delta i debatten, men jeg torde ikke, jeg ble taus og lot være å uttale meg. Da Ken Roger Wølner startet debatten om trafikken i Storgata, ble jeg glad for å høre at noen torde å snakke om den bør-ikke-snakke-om-saken. Han ble utsatt for trusler fordi han hadde tort å uttale seg. Jeg ble opprørt over å lese om truslene i avisa, og jeg hadde så lyst til å si hva jeg mente om truslene og om Storgata, men igjen lot jeg være. Jeg har jo en familie å ta vare på og dessuten har jeg skjønt at enkelte saker bør jeg holde meg unna.

Så, til min store overraskelse gikk kommunestyret med på en prøveperiode med gågateordning. Jeg ble så glad. Lokaldemokratiet: Selvfølgelig, vi kan ta hvilken som helst sak gjennom våre folkevalgte og alle må bøye seg for de vedtakene. Jeg ble optimist, jeg trengte ikke å være redd lenger, lokaldemokratiet er den største garantien vi har for ytringsfriheten. Glad og fornøyd satte jeg meg ned og skrev et leserinnlegg som jeg ville sende til lokalavisa. Dagen etter åpnet jeg avisa og leste om hærverk, brann, trakassering og trusler. Jeg var så naiv som trodde på ytringsfriheten. Den gjelder ikke for bør-ikke-snakke-om-saker. Jeg sendte aldri leserinnlegget til lokalavisa og jeg forble taus igjen. Mekanismene og formålet med terror er det samme, om den foregår lokalt eller internasjonalt, den fører til selvsensur og den er mest effektiv i små lokale forhold. Vi vet det, vi ser det, vi hører det, men tør ikke uttale oss om det. Det blir en sannhet – en lovmessighet – en regel som vi forholder oss til dag inn og dag ut – år inn og år ut. Og derfor, når kommende kommunestyre vedtar å gjenåpne Storgata for biltrafikk igjen, vil jeg heller ikke uttale meg, jeg kommer til å forbli taus. Jeg vil heller ikke skrive om hva jeg føler og tenker når jeg hører folk blir trakassert, terrorisert og sjikanert i årene som kommer, og jeg vil i hvert fall ikke skrive om hva jeg tenker om stedsutvikling der jeg bor når den berører bør-ikke-snakke-om-saken. Og når mine barn blir store og kjører bil i Storgata, kan jeg si at sånn har det alltid vært og sånn kommer alltid til å bli. Jeg kan til og med argumentere at heldigvis ruser de seg ikke når de kjører bil! Og det er bra! Jeg har holdt meg taus år etter år. Jeg har hørt at folk har flyttet fra sentrum eller fra Notodden på grunn av trakassering, noen er redde for å stå fram med navn og bilde i avisa med sakene sine. Så en dag skjedde det noe som fikk begeret til å renne over! Det ble kastet stein mot hjemmet til Asgeir Drugli og Tor Arne Moen. Stein som kunne ramme et lite barn! Da skjer det noe i meg! Dette kunne vært rettet mot mitt barn! Å kaste en stein mot et lite barn på Notodden er å kaste stein på alle barn på Notodden. En urett mot en person er en urett mot alle personer i et samfunn.

Jeg gir en stemme til alle som har vært tause, er truet til taushet eller føler at det ikke nytter. Vi er ikke feige. Derimot pøblene som kaster stein som kan ramme små barn og gjemmer seg i mørke, de er feige. Og så tenkte vi at nok er nok! Vi møtte opp på markeringen i gågata på lørdag på Notodden. Med å gi vår støtte til de som er berørt vil vi kanskje avverge annen steinkasting som også kan ramme våre barn. Med å delta vil vi kanskje bidra til at vi i lokalsamfunnet kan si fra og skrive om saker uten å være redd for represalier og trakasseringer. Vi møtte opp for å vise avsky mot lokal terror og selvsensuren den medfølger.

Det var mange som møtte opp på torget lørdag. Fra alle politiske partier, voksne, barn, ungdom og alle som ville si ifra at vi ikke tolerer slike pøbelstreker. At vi bryr oss om hvordan andre har det i lokalsamfunnet vårt. Det er vi, enkelt borgere, hver av oss som er garantien for trygghet og ytringsfrihet i lokalsamfunnet vårt. I dag er vi stolte å være Notodden-borgere!

Arnulf Øverland uttrykte sosialt engasjement, empati og medmenneskelighet så godt: “Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!” Diktet formidler også prinsippet om demokratisk medvirkning og involvering i kulturelle prosesser i et lokalt samfunn, så vel som i internasjonale forhold.

Morteza Amari,

småbarnsfar

Leserinnlegget var først publisert i Telen 06.10.2007

Verktøy for livet

”We shape our tools and thereafter our tools shape us”. Slik predikerte Marshal McLuhan i sin medieteori: at innføring av ny medieteknologi vil endre måten vi omgås, kommuniserer og forholde oss til verden på.

Han undersøkte store teknologiske revolusjoner som har forandret veletablerte politiske og estetiske paradigmer i verdens historie. Blant annet oppfinnelsen av trykkepresseteknologien på 1500-tallet som lærte folk til å tenke i rette linjer og ordnet deres persepsjon av verden i former som er fordelaktig til den visuelle rekkefølgen på sidene i en bok. Et annet eksempel er den nye anvendelsen av elektrisitet på 1900-tallet (telefon, tv, datamaskiner osv), som lærte folk å ordne deres persepsjon av verden som etter hvert er tilpasset internetts hypertekstualitet.

Digitale bøker (e-bok) er en av vår tids nye teknologiske oppfinnelser. Den ble lanser i Norge for ikke så lenge siden. Lanseringen hadde en del oppstarts utfordringer med hensyn til grensesnitt og brukervennlighet, men digital publisering vil kontinuerlig forbedres og kommer til å prege hverdagen i mediebransjen især avis, bok, fag og ukepresse.

Det digitale formatet vil også åpne for uante muligheter; som for eksempel integrering av multimedia (video, lyd og animasjoner), interaktivitet og kontakten mot sosiale medier. En digital bok vil ikke nødvendigvis være kun kopi av en bok, men den vil gi leseopplevelse utenom det vanlige.

E-bok teknologien vil forandre våre lesevaner, det vil forandre forfatteres måte å skape åndsverk på og vil forandre forleggeres måter for publisering og salg av bøker. Til sammenligning måtte musikkbransjen gå gjennom liknende endringer med lanseringen av nettbaserte musikktjenester.

Innføring av ny teknologi vil også utfordre språket og begrepsdefinisjoner. Mens begrepet Litteratur referer til all skriftlig framstilling av åndsarbeid, er begrepet Bok referanse til en samling av trykte ark som er innbundet (ifølge bokmålsordboka). En digital bok vil dermed utfordre våre definisjoner av disse begrepene. The Oxford Dictionary of English definerer e-boken som en elektronisk versjon av en trykt bok. Dette vil være en meget snever definisjon i forhold til hva en e-bok kan være eller kan inneholde.

Slik vil vi alltid definere og redefinere oss selv, naturen, verden og universet i teknologiens bilde og beskrive og omskrive dem med teknologiens språk.

Innlegget var først publisert i Varden 21.05.2011