Morteza Amari

Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke! Står det i vær varsom plakaten. Et bilde kan si mer enn tusen ord! Bildet har potensiale til å påvirke massene, skape opptøyer og sette gater i brann. Bil-det skaper holdninger, verdier og har påvirkningsk-raft i en helt annen kraft enn andre medium.

Internett flommer over av bilder, noen av dem bidrar til estetisk opplevelse, til opplysninger, ut-fordrer makta, avslører statlige overgrep og noen av dem burde aldri vært publisert. Bildeetikk er meget aktuelt i samtiden både i pressen, i kunsten, i skolen og ellers i alle lag i samfunnet.

Jussen (Rettsvitenskapen) har utformet mange lov-er som blant annet skal regulere bruken av bilder. I noen tilfeller kommer disse i konflikt eller på kant med andre lovverk. For eksempel forholdet mel-lom ytringsfrihet og personvern eller opphavsrett og kunstnerisk frihet.

Menneskerettighetserklæringen har vært retnings-givende for mange lovverk i Norge. Når våre handlinger kan komme i konflikt med artiklene i erklæringen, trenger vi etiske retningslinjer for vår adferd. Etikk eller moralfilosofi handler om det fi-losofiske grunnlaget: læren om rett og galt. Etikken vil eksempelvis forsøke å ta stilling til «hva er det rette» og «hvordan bør man oppføre seg» og i vårt tilfelle «hvilket bilde bør skapes, tas, deles og pub-liseres».

I Norge er det mange interesseorganisasjoner som har egne etiske normer. Vær varsom plakaten er et sett selvpålagte etiske normer for pressen. Pressens faglige utvalg overvåker og fremmer den etiske og faglige standarden i norsk presse. Det finnes også interesseorganisasjoner; Clara, BONO, Kopinor som ivaretar rettighetene og bruken av åndsverk.

Du som fotograf (kamera eller mobil) tar flere bev-isste og ubevisste valg i den fotografiske prosessen. Disse valgene er før, under og etter eksponeringen som bidrar til å påvirke og forsterke fotografiets uttrykk. Ideen om det objektive og nøytrale bilde i den henseende, er ikke reelt. Konteksten bildene blir publisert og offentliggjort i påvirker også tolk-ningen av innholdet. Når du har tilgang til deling og publiseringen av bilder, bør du opptre varsomt.

Lov om opphavsrett til åndsverk sikrer rettighe-tene til opphavsmenn, eiere og oppdragsgivere, men motivet (personer og åndsverk) kan også være beskyttet. Hovedregelen for personvern er at det er den avbildede personen som har rettighetene til of-fentliggjøringen av bildet.

I følge The Guardians Topp 100-liste over de mek-tigste personer i verden i 2013 er DU: brukeren av sosiale medier og mobile medier, den mektigste i mediebransjen i dag!

Neste gang DU løfter mobilen, tar bilde og trykker på send-knappen, husk da på hvor stor makt du har! La bildeetiske normer være retningsgivende når du bruker din makt!

 

Innlegget er leder i magasinet “Digital mediedesign” 5/2013

Hvem har lært deg å løse Rubiks kube? Spurte jeg en gutt på 13 år som løste den på impo­nerende kort tid. Jeg har lært den på youtube! Svarte han. En annen gang skrøt en far av sin datters gitarspilling og at hun hadde lært det via youtube. Hun så på opplæringsvideoene og etter hvert kunne hun spille instrumentet på en god måte. Slike eksempler er det mange av og de gir et bilde av den oppvoksende generasjonens for­hold til youtube. De bruker den ikke kun som underholdning skanal, men også som læring­skanal. Dette handler i grunnen ikke om historien om youtube som en suksessfull bedrift, men om læringspotensiale som ligger i filmen, som et lev­ende medium i kombinasjon med bruken av et sosialt medium som youtube

Youtube sine offisielle tall hevder at det lastes opp 72 timer med video hvert minutt. You­tube har over en milliard unike brukere hver måned, over 4 milliarder timer med video blir sett på YouTube i måneden. I 2011 ble det sett videoer på YouTube mer enn 1 trillion ganger; det er nest­en 140 ganger for hver person på jordkloden. Dis­se tallene vil sikkert øke når dette magasinet går i trykk! Youtube starter I 2005, men hvem kunne tro at den skulle bli en av de viktigste premisslev­erandørene for politikk, kunst og kultur i vår tid?

Presidentkandidatene i dag når massene via youtube. Eksempelvis Youtube-videoen av Barack Obama’s “A More Perfect Union” hadde over 7 millioner treff I 2008. Ekstreme og volde­lige grupper bruker video for å fremme sine syn­spunkter. Stadig flere i musikk-, tv-, kunst- og filmbransjen bruker youtube for å markedsføre seg selv. Produsenter av elektronikk, software, handel og næring lager videoer eller «teasere» for å skape interesse for nye produkter. Utdan­ningsinstitusjonene legger ut forelesninger på nettet.

MOOC er det nye fenomenet innen ut­danning der blant annet tilrettelegging av videoforelesninger/ videoveiledninger for studentene er en viktig del av kursopplegget. I tillegg til youtube kommer vimeo og mange andre video- og bildedeligsressurser på nette, samt alle andre sosiale medier som Facebook, Blogg, Twitter med flere som gir tilgang til vide­odeling. Nå har Vimeo ca 12 millioner registrerte brukere med over 70 millioner unike besøkere hver måned. Fremtidsutsiktene for internett viser sta­dig mer produksjon, deling og streaming av video. Google-glass- prosjektet skisserer en fremtid der videoopptak av personlige opplevelser og deling av disse opptakene dekker hele personens våkne tid i døgnet. Flere internasjonale eksperter hevder at in­nen 2014 vil 90 % av internett-traifkken være relat­ert til aktiviteter innen film, video og tv tjenester.

Vi ser jo også at videoopptaksfunksjonen nest­en er blitt standard i alle elektroniske dings­er. Stillbildekameraer, mobiltelefoner, nettbrett, tvspill-konsoller, smart-tv, spionutstyr og noen le­ketøy for barn er forbruksvarer som også har vid­eoopptaksfunskjon i dag. Dette gjør produksjon av videofilmer enklere og med publiseringsverktøyene som youtube blir veien til å bli videoprodusent veld­ig kort. Brukeropplevelsen verdsetter autentisitet i opptakene høyere enn høy-videooppløsning. Pro­duksjon, publisering og konsumering av video både for underholdning og for læring er en del av hverdagen for den oppvoksende generasjonen. Skolene som dannelsesarena bør bruke video inn i læringsarenaer både for estetisk opplevelse, faglig utvikling og etiske refleksjoner.

Maher Bahloul og Carolyn Graham viser i boka «Lights! Camera! Action and the Brain» : The Use of Film In Education hvordan digital video produksjon får stadig viktigere rolle og bidra med læring i dagens klasserom.

Jeg mener at filmkunnskap burde vært som en del av basiskunnskapen i skolen. Kunnskap om bruken av teknisk utstyr, virkemidler i film og filmredigering, men også læren om hvordan denne kunnskapen kan hjelpe oss med å kon­struere ny kunnskap. Vi må sette filmkunnskapen inn i et læringsmiljø. Gjennom praktisk og teor­etisk filmkunnskap vil vi kunne øke elevenes en­gasjement, refleksjonsnivå, generell mediekom­petanse og om å bære ansvarlige medborgere i et demokrati.

Filmproduksjon handler også om samarbeid. Det er mange ledd i en filmproduksjon som skal fungere sammen. Elevene vil på denne måten lære om samarbeid og medvirkning. Det å bruke filmproduksjon i skolen handler ikke om å lage filmprodusenter av elevene, men å utvikle elevenes evne i problemløsning, kritisk tenkning, samarbeid og mellommenneskelig kommunikasjon. På denne måten kan vi øke elevenes bevissthet rundt samfunnsmessige spørsmål som miljø, økonomi, kulturelle og sosiale reformer, hevder Nikos Theodosakis i boka: «The Director in the Classrom».

Film og digital video er et emne i årstudiet Digital mediedesign som setter fokus på
kunnskaper, holdninger og ferdigheter i produksjon og kosnumering av film, video og TV produksjon. Vi vil vise mulighetene i dette mediet som kan inspirere deg til å bruke mediet enten i klasserommet, som et ledd i en læringsprosess eller som eget skapende arbeid.

 

Innlegget er leder i magasinet “Digital mediedesign” 4/2013

Analyse som metode ble utviklet av Renè Descartes på 1600-tallet. En analyse er en systematisk un­dersøkelse av et bilde, en sak, et artefakt, en tekst eller annet. De tradisjon

• All Posts

elle vitenskapene har egne analysemodeller. Medieartefakter krever også ulike analytisk tilnærminger. Medieartefakter er sam­mensatt av enkelte bestanddeler og med å analysere får vi større innsikt i eller avdekke budskap i dem. I studiet digital mediedesign har vi avsatt tid til analyseoppgaver og refleksjoner omkring ulike medieartefakter som fotografier, reklamebilde, film og nettsider.

 

Hvorfor er analyse viktig og hvordan vil det hjelpe praktiseringen av de ulike delene i Kunst- og mediefagene? I et dannelsesperspektiv vil arbeid med bildeanalyse være en komponent innen visuell kompetanse. Terry Eagleton (1984) kobler analytisk kritikk med politisk og sosial medbestemmelse. Når bildeanalytisk kompetanse i samfunnet økes vil den utfordre aristokratiet og eneveldige stater. Det finnes en intern link mellom den offentlige debatten, utdanning, analysekompetanse og demokratisk medbestemmelse.

Liv Merete Nilsen (2000) påpekte i sin avhandling at stadig flere og store samfunnsmessige avgjørelse blir tatt med bakgrunn i visuelle presentasjoner. Store offentlige byggeprosjekter, innkjøp av store mil­itære utstyr eller store forskningsprosjekter starter med å overbevise beslutningsmyndigheter gjennom visuelle presentasjoner. I hvilken grad har disse beslutningspersonene visuell kompetanse? Liz Wells (2003) hevder at mangelen på analytiske ferdigheter, kunnskap og kritiske tenkning vil føre til avmakt og sosial umyndiggjøring.

Digital mediedesign sitt arbeidsområde består av både praktiske ferdigheter og teoretiske tilnærminger til faget. En analytisk tilnærming til fotografiet vil igjen støtte opp bildefaglig kunnskap så vel som ge­nerelt innsikt i kulturelle prosesser.

Det er viktig å ha praktisk kunnskap om Foto, film, web, grafisk design, men også ha en analytisk kom­petanse til å forstå disse områdene som kulturelle fenomener. Skolefagene formgivning og kunst og håndverk bør også ha større fokus på analysekom­petansen.

Flere studentoppgaver i analyse av bilde, film, nettside og reklame er publisert på studiets bloggside: http://digitalmediedesign.wordpress.com/

 

Innlegget er leder i magasinet “Digital mediedesign” 3/2012

Media er det mektigste kulturelle fenomenet i vår tid. Vi er daglige konsumenter av en eller annen form for medier.

Media i denne sammenhengen referer til budskap overført til alle former for elektroniske- og trykte medier og kunstneriske uttrykk. Medier gir oss tilgang til informasjon og kunnskap og samtidig er med å forme våre holdninger og verdier.

Produksjon og konsumering av media gir oss flotte muligheter med hensyn til kunnskapsformidling og tilgang til informasjon, men den enorme og mektige kraften innebærer også en del utfordringer.

Kunnskap om medieproduksjon og distribusjon, samt kunnskap om mediets makt og påvirkning er viktige for å mestre oppgaver i et mediesamfunn.

Dannelse i vår tid vil blant annet være å bli kloke konsumenter av medier og å bli kloke deltakere i demokratiet i et mediesamfunn. Mediekompetanse opparbeider ferdigheter i kritisk tenkning som kreves i å ta beslutninger i ulike oppgaver i samfunnet. Det innebærer også evnen til å finne, analysere, evaluere og formidle kunnskap og informasjon i medier. Studiet Digital mediedesign har som mål å fremme kompetanse i ulike type medier.

Studiet Digital mediedesign har som mål å fremme kompetanse i ulike type medier. Dette magasinet er spesielt for vårsemesteret 2012 som fokuserte på film- og
webmediet; «Digital video og animasjon (15 studiepoeng) og Web og informasjonsdesign (15 studiepoeng)».

 

Innlegget er leder i magasinet “Digital mediedesign” 2/2012

I vår tid blir vi utsatt for massiv visuell stimuli gjennom TV, aviser, tidsskrift er, Internett, mobiler og mediebrett. Bildene fra mishandlede fanger i krigen, henrettelse av gisler, bilder fra verdenskatastrofer og ungdom som ukritisk legger ut bilder av sine jevnaldrende på nettet, er bare noen få eksempler på bildeformidling de siste tiårene. Det spesielle ved dette, er at det ikke er journalister i tradisjonell forstand som produserer og distribuerer det meste av slike bilder, men vanlige folk som; soldater, barn, ungdommer, husmødre m.fl.

Den oppvoksende generasjonen eksperimenterer med alle leddene i produksjonsprosessen: de iscenesetter seg selv som fotografiske objekter, produserer/manipulerer/redigerer digitale bilder og distribuerer bilder via Internett, mobil og sosiale medier. “Alle” i norske hjem eier digitalt kamera, mobilkameraer og annet utstyr som de kan fotografere med. Bare i Norge blir det laget papirkopier av millioner av bilder, og milliarder av bildefiler blir lagret på PC-ene og på nettet.

I det digitaliserte mediesamfunnet får vi flere og flere visuelle inntrykk, som gjør tilegnelsen av bildekunnskapen viktig for å mestre oppgavene i samfunnet. Stadig flere viktige avgjørelser i samfunnet tas på bakgrunn av bilder. Visuell kompetanse er nødvendig i et samfunn der en stor del av kommunikasjonen er visuell. Det har aldri i historien vært større behov for visuell kompetanse for den oppvoksende generasjon, som nå. Mitt utgangspunkt er at kunst og håndverksfaget har en plass i den allmenndannende skolen som et allmenndannende fag.

Faget skal formidle verdier, kunnskap og ferdigheter som forbereder barn til å møte fremtidige utfordringer i voksenverdenen. Utfordringene i fremtiden er sterkt knyttet til å ha tilegnet seg visuell kompetanse og kunst og håndverksfaget har en sterk posisjon i denne oppgaven. I kunnskapsløft et er digital kompetanse blitt betegnet som den femte grunnleggende ferdighet som ALLE skal beherske.

I vår tid er digital kompetanse og visuell kompetanse to sider av samme sak, etter min mening. Hovedmålet for studiet Digital mediedesign er å gi økt kompetanse på områdene Digital- og visuellkompetanse. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap om bruk av teknologi innen visuelt skapende virksomhet, utvikle ferdigheter i bruk av informasjonsteknologi, innsikt i aktuell maskin- og programvare, utvikle estetiske- og visuelt kommunikative evner og utvikle en kritisk og vurderende holdning til IKT.

Digital mediedesign er et nettbasert studium med samlinger ved Høgskolen i Telemark, Notodden. Studiet er organiser i fire emner og vi arbeider med å utvikle nye emner innen det digitale feltet og mediefeltet.

Dette magasinet er en layout-oppgave i emnet: Digital grafi sk design. Vi er stolte av å kunne presentere studentenes oppgaver på denne måten. Dersom du er interessert i digitale medier og gjerne vil ha faglig påfyll kan du søke på Digital mediedesign ved høgskolen i Telemark.

 

Innlegget er leder i magasinet “Digital mediedesign” 1/2011