Morteza Amari

I boka «Literacy in the New Media Age» peker Gunther Kress på de sentrale spørsmålene og grunnleggende endringer i representasjon og formidling. Dette i en verden der nye medier har sentral rolle i all form for kommunikasjon.

Før internett var en modalitet henholdsvis skriftmodaliteten og bokmedium (sider i en bok) sentralt i representasjon og formidling av tanker og ideer. Multimodalitet og skjermmedium (hypertekst) har fått denne sentrale rollen i en tid dominert av nye medier. Dette trekker spesielt oppmerksomheten til påfølgende maktskifter i samfunnsforhold. Når vi endrer vår måte å kommunisere på, vil det skifte kunnskapsformen og mellommenneskelig relasjoner med den sosiale og naturlige verdenen.

I den nye tidsalderen med framveksten av nye medier har skjermen erstattet boken som det dominerende lesemedium. På samme tid har bildemediet erstattet skriftmediet. Bildemediet i form av still, levende og audiovisuelt bilde, har dermed flyttet inn i kommunikasjonens senter.

Effekten av den visuelle revolusjonen har endret radikalt den naturlige relasjonen mellom skriftmodaliteten og bokmedium (sidene i en bok), som kjennetegnes som et lineært medium.

Kress argumenterer at effekten av overgangen til skjerm som et dominerende medium for kommunikasjon vil produsere grunnleggende endringer i maktrelasjoner. Det demokratiske potensialet og effekten av de nye informasjon- og kommunikasjons teknologier vil ha store politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvenser.

Kommunikasjonens overgang til skjerm innebærer bruken av multimedier i kommunikasjonens tjeneste. Det blir brukt bilder, levende bilder, musikk og andre modaliteter i en tenkt formidlingssituasjon. Interaktivitet er også et kjennetegn ved skjermbasert kommunikasjon.

Med denne innstillingen, ligger ikke Fremtidens kompetanse kun i skriftspråket, men i multimodal og skjermbasert kompetanse. Det gjelder både i innholdsproduksjon og konsumeringen av multimodale innhold. Denne kompetansen påvirker sosiale maktstrukturer og er særdeles viktig for deltakelse i demokratiske prosesser.

Digital mediedesign og Design i nye medier er to studier som behandler tematikken i å øke kompetanse i nye medier. Dette gjøres både i praktiske ferdigheter i nye teknologier, og i teoretisk og analytisk tilnærming til nye medier.

 

Innlegget er leder i magasinet “Digital mediedesign” 11/2016

Formidling er en viktig del av alle former for skapende virksomhet og akademisk arbeid. Formidling kan være kunstutstillinger, konferanse- eller seminarbidrag, aviskronikker. Men også publisering på nettet eller sosiale medier.

Tradisjonell formidling har eksistert som enveis formidling fra akademia til samfunnet, mens ny teknologi gir muligheter om dialogisk kommunikasjon med målgruppen. Formidling skal bidra til generell demokratisk samfunnsutvikling og spesielt fremme faglig debatt i samfunnet.

Faglig formidling kan også bidra med verdiskaping, fremme næringsutvikling og innovasjon. For yrkesområder innen digitale medier er det svært viktig å være synlig på internett og sosiale medier. Dermed er også digital publisering og blogg er viktige verktøy i den henseende.

Leif Becker Jensen i sin bok; Den språglige dåseåbner – om at formidle faglig viden forståelig skjelner mellom faglig kommunikasjon og faglig formidling. Der faglig kommunikasjon vurderes symmetrisk mellom fagfeller, mens faglig formidling asymmetrisk, mellom fagperson og ikke likesinnet person.

Fagformidling stiller krav til form og innhold. Formidleren skal velge ut det leseren/betrakteren har bruk for i en form som målgruppen kan forstå ut i fra sine forutsetninger.

Formidling er også en erkjennelses- og læringsprosess. Kirsten Meyer og Jørgen Lerche Nielsen i artikkelen Erkjennelse og formidling argumenterer for hvordan formidleren selv blir klokere mens han/hun formidler. Læring kjennetegnes som en aktiv og intellektuell aktivitet. Teoriene om Læringspyramiden viser betydelig læringseffekt når en inntar rollen som lærer og formidler. Tilegnelse av kunnskap blir mest effektivt når en skal lære og forklare fagstoffet til andre.

Digital mediedesign og Design i nye medier er nettbaserte studier med samlinger ved Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Notodden. Hvert semester presenterer studentene sine oppgaver med bilder og tekst i et magasinformat som et ledd i layout- og designopplæringen. Deretter publiserer vi semestermagasinet på ISSUU, som er en digital publiseringsplattform.

Dette magasinet er presentasjon av prosjektoppgavene i flere medieemner våren 2016. Du finner flere numre her: https://issuu.com/digitalmediedesign

God lesing!

 

Innlegget er leder i magasinet “Digital mediedesign” 10/2016

https://issuu.com/digitalmediedesign/docs/digitalmediedesign-v__r_2016

Ludvigsens-utvalget har vurdert og levet sine anbefalinger for fremtidens skole (NOU 2015: 8). Utvalget foreslår fire kompetanseområder som skal reflektere skolens samfunnsoppdrag:

– Fagspesifikk kompetanse
– Å kunne lære
– Å kunne kommunisere, samhandle og delta
– Å kunne utforske og skape

Mediekompetanse er ikke et begrep som var i utvalgets søkelys. Digital kompetanse, digitale ferdigheter, medier og medieteknologier er sentrale begreper i rapporten for å kunne arbeide med disse kompetanseområdene. Kompetanse i og om det digitale og det mediespesifikke er, etter min mening, nødvendige forutsetninger for å håndtere fremtidige utfordringer. Både i skolen, arbeidslivet og i samfunnet.

Digital kompetanse som begrep har sin bakgrunn i undervisning om medier i skolen skiver Erstad i boka Digital kompetanse i skolen. Mediekompetanse omfatter både det analoge og digitale medier. Når vi skal arbeide med digital kompetanse i skolen er det hovedsakelig bruken av digitale medier som er i fokus. Bruken av internett og digitale medier er ikke en marginal aktivitet i samfunnet. Dette gjelder både “gamle-” og “nye” digitale medier. Disse
spiller i stor grad sammen med kultur, politikk, hverdagsliv og i utdanningsinstitusjoner. Disse mediene har en sentral plass i kreative fag, men er også viktig kunnskap fordi den opptar mye tid i hverdagen vår.

Digital mediekompetanse vil være viktig redskap for den oppvoksende slekt, for å kunne ivareta de fire kompetanseområdene. Både som det fagspesifikke, men også sentrale debatter om etikk, opphavsrett, personvern og
demokratisk deltakelse i samfunnet.

Digital mediekompetanse vil gjelde alle former for medier, inkludert fjernsyn og film, radio og innspilt musikk, trykte medier, Internett, sosiale medier, mobile medier og alle andre digitale kommunikasjonsteknologier. Det er en grunnleggende kompetanse. Ikke bare for barn og ungdom, men også for voksne og eldre mennesker, for foreldre, lærere og mediefolk, ledere, politikere og arbeidere.

Digital mediekompetanse vil også gjelde alle formål som for læring, underholdning, formidling, forbruk og kommunikasjon. Den er viktig for deltakelse i den offentlige debatten, og å være en aktiv borger i et digitalt samfunn.
Våre to studier: “Digital mediedesign” og “Design i nye medier” har som målsetting å sette fokus på disse nye kompetanseområdene i samfunnet.

 

Innlegget er leder i magasinet “Digital mediedesign” 9/2015

“Det finnes en App for alt!” Det er den nye populære hverdagsuttrykket! App er en forkortelse for applikasjon som populært knytter forkortelsen til brukerprogrammer på mobile medier som smarttelefoner og nettbrett. Apper fikk sin enorme utbredelse med den unike salgssuksessen med iPhone og kommende smarttelefoner etter det.
I følge bizjournals.com overgikk antall aktive mobile enheter verdens befolkning allerede i 2014. emarketer.com antyder at innen 2018 vil halvparten av mobile enheter i verden være smarttelefoner.
Dette er en viktig milepæl i menneskehetens historie. Den digitale og mobile tilkoblingen vil forandre alt innen fordeling av ressurser, politisk makt, økonomisk vekst men også innenfor læringsformer og læringsinstitusjoner. Som det raskest voksende fenomen har ingen annen teknologi noensinne påvirket oss som mobiltelefoner.
En mobil App er et program som er designet for bruk på mobile medier som smarttelefoner og nettbrett. Mens selve smarttelefonen/nettbrettet er den fysiske delen (hardware), er App’en den ikke-fysiske delen (software) av denne teknologien. For å kunne bruke mobile medier er det nødvendig med et operativsystem og Apper.
Mobile App ble opprinnelig utviklet for generell produktivitet og innhenting av informasjon, som for eksempel e-post og værinformasjon. Men det fikk etter hvert rask ekspansjon i andre kategorier, for eksempel offentlige etater, helsesektoren, all innen tradisjonelle medietilbud, sosiale medier, underholdning, læringsinstitusjoner, trening, meditasjon og mye mer.
I følge businessdegrees.uab.edu vil det lastes ned 268 milliarder Apper på mobile enheter innen 2017. Det er mye som tyder på at mobil teknologi og mobile Apper er det det som danner rammene for det nærmeste århundrets politiske, økonomiske og kulturelle utvikling. Det er mange spennende muligheter med denne nye teknologien, men også mange utfordringer som for eksempel overvåking, miljøutfordringer og endrede sosiale relasjoner som det bør reflekteres over.
Medietilsynets undersøkelse “2014 foreldre om småbarns mediebruk” viser at barnas første erfaring med medier og mediebruk starter stadig tidligere i barndommen. Det gjelder spesielt mobile medier der barna gjøre aktive valg for å starte mobil/nettbrett for deretter å starte en App for underholdning eller spill. Stadig flere barn får i dag interaktive medieerfaringer med trykkfølsomme skjermer med å trykke, peke og ta på før de har utviklet språket. Den oppvoksende generasjonen vil få andre typer erfaringer i deres livsverden enn sine foreldre og lærere. Dette gir også nye utfordringer for læringsinstitusjonene med å utvikle, tilpasse, forske og skape gode rammer for bruken av mobile medier.
Som et ledd i denne utviklingen tilbyr vi “App-design for nettbrett og mobile medier”, et emne (15 studiepoeng) i Digital mediedesign 2. I dette emnet skal studentene utvikle kunnskaper om mobile medier som medium for kommunikasjon og formidling. Studentene skal få grunnleggende kunnskap om å finne, vurdere og analysere eksisterende Apper for mobile medier. I tillegg skal de få grunnleggende kunnskap om å designe og utvikle Apper for mobile medier.
Kilder:
http://www.bizjournals.com/prnewswire/press_releases/2014/10/06/NY30877
http://www.emarketer.com/Article/2-Billion-Consumers-Worldwide-Smartphones-by-2016/1011694
http://businessdegrees.uab.edu/resources/infographic/the-future-of-mobile-application/

Click to access rapport_foreldre_smabarns_mediebruk_2014.pdf

 

Innlegget er leder i magasinet “Digital mediedesign” 8/2015

Digital mediedesign er et fagområde som har stor samtidsaktualitet. Dette er også et fagområde i stadig endring. Vi er opptatt av å videreutvikle studiet til samfunnsendringer og ny teknologi som påvirker hverdagen for medieprodusenter og mediedesignere. Studiet arbeider hovedsakelig med skjermbaserte prosesser i digitale- og medieproduksjoner. Et stort og bredt fagområde som omfatter prosesser som foregår på datamaskiner innen arbeid med grafiske, 3D og audio-visuelle fagområder. Digital mediedesign har som mål å dekke nye områder i det digitale mediefeltet. Sosiale medier, nettbrett, mobile medier, 3D og annet ny digitalbasert teknologi er områder som dekker holdninger og kunnskaper i det nye mediesamfunnet. I denne forbindelsen tilbyr vi ”Digital mediedesign 2” som et påbyggingsstudium delt i fire emner á 15 studiepoeng:

• Animasjon
• App design for nettbrett og mobile medier
• 3D-design og illustrasjon
• Digital mediekompetanse (valg)
• Studentbedrift (valg)

Emne Animasjon skal gi studentene grunnleggende ferdigheter i å kunne planlegge og arbeide kreativt med produksjon av animasjonsfilm. I tillegg skal studentene utvikle ferdigheter i bruk av aktuell maskin- og programvare for produksjon av animasjonsfilm.

Emne 3D-design og illustrasjon har fokus på å gi studentene ferdigheter i å kunne bruke de lærte/utviklede kunnskapene om digital 3D målrettet i forhold til ulike bruksområder ut i fra tilegnet kunnskap om kompleksitet i form, valg av oppløsning/nøyaktighet, aktuell overflatevisualisering, lyssetting og sceneoppsett.

I emnet App-design for nettbrett og mobile medier skal studentene utvikle kunnskaper om mobile medier som medium for kommunikasjon og formidling. Videre vektlegges innlæring av ferdigheter med å bruke kreative og skapende Mobile applikasjoner (Apps) som bildebehandling, videoredigering m.m. for å kunne gi studentene ferdigheter til å designe Apps for nettbrett og mobile medier.

I dette året kan studentene velge ett av disse emnene som fjerde emne i årstudiet: Digital mediekompetanse eller Studentbedrift.

Digital mediekompetanse er et teoretisk studium som sikter på å gi studentene kunnskap om multimediale uttrykk og særpreg. Studentene skal få grunnleggende innsikt i tradisjonelle, digitale og sosiale medier.

Emne Studentbedrift gir kjennskap til og forståelse for hvordan det er å drive nyskapingsarbeid rettet mot eget idé- og interessefelt. I løpet av studieåret skal studentene fortrinnsvis i grupper opprette, utvikle, drive og avvikle sin egen studentbedrift. Studentbedriften kan sikte mot etablering av egen kunstnerisk virksomhet eller virksomhet rettet mot utvikling av produkter og tjenester innenfor ulike former for mediedesign.

Dette nummeret inneholder hovedsakelig studentenes prosjektoppgave i emnene: Foto og digital bildebehandling og Digital grafisk design høsten 2014. I tillegg presenterer dette nummeret flere temaer som blir viktige i kommende år. Per Ola Juusola gir i innlegget om 3D for virtuell virkelighet et innblikk i prosessen med å arbeide med 3D-modellering, og andre relevante oppgaver innen dette feltet. Ingrid Holmboe Høibo gir en kort oversikt over bildebokapplikasjoner til barn, og utfordringene knyttet til det å formidle disse applikasjonene til barn. Lovise Søyland har undersøkt bruken av iPad i kunst og håndverk, og skriver at det kreves didaktiske rammer og målsetting i en faglig kontekst, for at kreative app skal kunne bli et relevant læremiddel. Magisk realisme i fotomontasje, som er tittelen for innlegget til Thomas André Aarnes Timland, vekker nysgjerrighet rundt uttrykksformen Magisk realisme. Innlegget er en presentasjon av en masteroppgave som gir et lite innblikk i mulighetene som digital fotomontasje kan gi for å visualisere og formidle egne ideer!

Vi håper å kunne bidra til kunnskapsformidling i visuelle- og mediefagene med årsstudiene Digital mediedesign 1 og 2.

……

Innlegget er leder i magasinet “Digital mediedesign” 7/2014

Formidling er en viktig del av alle former for skapende virksomhet og akademisk arbeid. Formidling kan være konferanse- eller seminarbidrag, aviskronikker og også publisering på nettet eller sosiale medier.

Tradisjonell formidling har eksistert som enveisformidling fra akademia til samfunnet, mens ny teknologi gir muligheter om dialogisk kommunikasjon med målgruppen. Formidling skal bidra til generell demokratisk samfunnsutvikling og spesielt fremme faglig debatt i samfunnet.

Faglig formidling kan også bidra med verdiskaping, fremme næringsutvikling og innovasjon. For yrkesområder innen mediedesign er det svært viktig å være synlig på internett og sosiale medier. Blogg er et viktig verktøy i den henseende.

Blogging er en interaktiv form for publisering av innhold på nettet. Det kommer fra ordet ”web log”. Mark Tremayne i boka: Blogging, Citizenship, and the future og Media daterer etymologien av blogging tilbake til slutten av 1990-tallet fra web journalweb logweblogwee blogsblogs. Blogger skiller seg ut fra andre websider for dens dynamikk, reverserende kronologisk presentasjon og dominerende bruk av første person tekst.

De to store aktørene på bloggmarkedet Word press og Blogger viser til en eventyrlig statistikk. Word press viser talldata fra 2013 at brukere verden over produserer 42.6 milliarder nye innlegg og 54.5 millioner nye kommentarer på bloggene hver måned. Over 409 millioner er innom mer enn 14.5 milliarder sider hver måned. Google sin egen bloggtjeneste; Blogger kan også vise til liknende og imponerende statistikk. Det finnes flere store og mindre aktører på dette markedet. Statistikken viser til den enorme påvirkningskraften som ligger i dette mediet. Mens jeg skriver denne teksten skrives millioner av innlegg og kommentarer rundt omkring i verden. The Internet in Real-Time gir et blide av den enorme aktiviteten på sosiale medier på nettet: http://pennystocks.la/internet-in-real-time/

Jill Walker Retteberg som har forsket i sosiale medier beskriver i sin bok ”Blogging” et fenomen som har spred seg gjennom internett i kort tid. Retteberg plasserer blogging som motstykke til Platons forståelse av tekst som et ikke-responsivt medium. Platon verdsetter den muntlige kommunikasjonen høyere enn den skriftlige. Blogging er interaktiv og befinner seg i skjæringspunktet mellom den skriftlige og den muntlige kommunikasjonen. Boka diskuterer bloggingens plass i mediekulturen og hvordan den har beveget seg fra en-til-mange til å presentere mange-til-mange.

Det finnes en interaktivt og dynamisk relasjon mellom bloggforfatter, blogginnlegget, bloggleseren og bloggkommentatoren. Den representerer et paradigmeskifte mellom forfatter og leser i forhold til tradisjonelle tekstuelle medier. I tillegg til den tekstbaserte bloggeren er det fotobloggere, videobloggere og mobilbloggere som bidrar i større grad til visuell kommunikasjon.

Blogging har stor virkning på opinionsdannelse og brukes aktivt i politikk, ulike former for aktivisme, akademia, markedsføring, faglig formidling og andre formål. Studentene ved Digital mediedesign arbeider med faglig formidling i blogg og har som formål å sette fokus på læringsprosessen i bloggens formidling av det faglige. Oppgaven er også en del av samfunnsmandatet og å delta i den offentlige debatten om fagets betydning og plass i samfunnet.

I dette nummeret finner du link til studentbloggene og på studiets egen blogg kan du finne link til tidligere studentblogger. http://digitalmediedesign.wordpress.com/

Innlegget er leder i magasinet “Digital mediedesign” 6/2014