Drapet på Benjamin Hermansen har virket som en vekker og har motivert mange krefter til kamp mot rasisme, nynazisme og intoleranse.
Dette drapet er som slutten på Albert Camus roman ”Pesten”; pesten slumrer og ligger og venter på å komme tilbake. Benjamins tragiske skjebne er et mareritt i vår felles kollektive søvn. Vi er vekket, vi er skremt, vi svetter og skjelver. Vi går inn i oss selv og tenker over hva som har skjedd.
Det lever fortsatt en generasjon som har opplevd nazismens grusomheter i Norge. Nå 60 år senere er vi vitne til en tragedie med utspring i samme ideologi.
Vi tar avstand fra all form for vold, men rasistisk motiverte vold berører noe i oss som mennesker. Et barn er drept utelukkende på grunn av sin hudfarge. Dette har mobilisert mange barn og voksne til å gå i fakkeltog og skrive protestbrev.
Hvorfor må det en tragedie til for å vekke oss og få oss til å tenke over grunnleggende verdier i livene våre?
Alle har et ansvar for å forebygge vold i samfunnet, og skolene har et spesielt ansvar for dette. Foruten familien er skolen den viktigste referansen i livet for ungdommer. Skolen er ikke et sted der elevene bare skal lære fag, men også lære og få erfaringer slik at de blir sosialisert og føler seg som verdsatte medlemmer av storsamfunnet. Rekrutteringsgrunnlaget for nynazistiske og rasistiske grupperinger er ungdom som ofte har spesielle sosiale vansker og søker dermed identitet i ekstreme grupper. Skolen må være på vakt og oppdage signalene for å forebygge at nye ungdommer rekrutteres til slike grupper.
Tirsdag begraves Benjamin Hermansen. Jeg oppfordrer skoler, arbeidsplasser, organisasjoner og den enkelte til og ta et minutts stillhet tirsdag kl.12.00 for å være med i den landsomfattende markeringen mot rasistisk motivert vold.
På Internett finnes det et opprop der du kan skrive under mot rasisme og nynazisme. Jeg oppfordrer folk på Notodden til å skrive under oppropet og tipse venner og familie om dette.
Internett adressen er:
http://home.online.no/~ivajoha/minneopprop.htm
Notodden 04.02.2001
Morteza Amari
Leserinnlegget var først publisert i Telen 04.02.2001